Hvordan fungerer inkasso? Og hva bør jeg se etter?
Innsikt
8.8.23
Hva er hovedstol?
Hovedstol er det opprinnelige beløpet kreditor har til gode hos debitor og er eksklusiv renter og omkostninger. Har debitor betalt fakturaen for sent, men unnlatt å betale renter kan du som kreditor fortsatt oversende kravet til inkasso, men det må sendes et påkrav først (eksempelvis rentenota). Debitor er fortsatt lovmessig pliktig til å betale renter og inkasso kostnader selv om hovedstol er lik null når kravet er overtatt til inkassobyrå.
Inkassosalær og purregebyr reguleres av inkassosatsen som er fastsatt i inkassoforskriften. Per 01.01.2023 er satsen uendret på kr. 700,-.
Inkassosalærer er regulert i henhold til inkassoforskriften hvor størrelsen på salæret beregnes ut fra kravets hovedstol. Satsene er forskjellig mellom forbruker og næringsdrivende og fordeles mellom lett og tungt salær. Salæret mot næringsdrivende er 1,5 gang høyere enn mot forbruker. Dersom kravet ikke er mva-pliktig legges det til 25% merverdiavgift på salæret.
På tidspunktet for når krav overføres til inkasso sendes det ut en betalingsoppfordring med lett salær. Salæret beregnes ut fra Inkassoforskriftens § 2.2.
Betalingsoppfordring med tungt salær kan tidligst sendes ut 28 dager etter at fristen på betalingsoppfordring med lett salær har gått ut. Tungt salær er dobbelt så stort som for lett salær og regnes ut fra Inkassoforskriftens § 2.3
Purregebyr er satt til 1/20 av inkassosatsen. Gebyret for purring og inkassovarsel kan derfor være inntil kr 35,-.
Det er ingen regler for hvor mange purringer som må sendes før et eventuelt inkassovarsel. Det er mulig å purre dagen etter forfall, men hvis det legges til et gebyr på purringen må følgende krav oppfylles:
· Purringen sendes minst 14 dager siden forfall
· Purringen skal sendes skriftlig. Elektronisk kommunikasjon kan benyttes dersom meddelelsen er på en «betryggende måte»
· Det må være en betalingsfrist på 14 dager
· Det må fremkomme hva kravet gjelder. Det holder å vise til fakturanummeret
· Beløpets størrelse
Dersom den utenrettslige inkassoprosessen ikke lykkes, kan rettslig pågang være et alternativ. Rettsgebyret er kostnaden det offentlige krever som betaling for deres behandling av saken. 01.01.23 ble rettsgebyret endret til kr. 1 243,-. Se oversikt her: Rettsgebyrer og kostnader. Merk at ulike behandlinger kan belastes kostnader for flere rettsgebyrer.
Noen inkassobyråer legger ut omkostningene for rettslig pågang for kreditor frem til rettsapparatet beslutter hvem som har ansvaret for å betale. Normalt sett blir rettsgebyrene eventuelt fakturert kreditor når saken legges til overvåkning.
I tilfeller hvor debitor er en bedrift benyttes ofte standardkompensasjon i stedet for purregebyr. Størrelsen på standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader er per 01.07.23 på kr 460,-. Gebyret kan tillegges hovedkravet dagen etter forfall på faktura.
1 juli – 31 desember 2023:
11,75%
1 januar – 30 juni 2023:
10,75%
1 juli – 31 desember 2022:
9,25%
1 januar – 30 juni 2022:
8,5%
1. juli – 31 desember 2021:
8%
1 januar – 30 juni 2021:
8%
Dersom debitor ikke betaler innen fristen kan kreditor velge å kreve forsinkelsesrente. Forsinkelsesrenten er en lovbestemt sats som regulerer hvor mye renter som kan påløpe ved forsinket betaling. Størrelsen på forsinkelsesrenten endres én gang i halvåret og skal tilsvare Norges Banks styringsrente tillagt 8 prosent.
Renten kan beregnes fra første dag etter faktura har forfalt, eller 30 dager etter fakturadato dersom forfallsdato ikke er fastsatt.
Mot næringsdrivende kan det avtales høyere forsinkelsesrentesats enn den som er fastsatt av Finansdepartementet i tabellen over. Dette må oppgis i faktura eller en avtale.
