Her finner du oversikt over nøkkelsatser for salærer og gebyrer
Nyheter
24.1.21
Inkassosalær og purregebyr reguleres av inkassosatsen fastsatt i inkassoforskriften. Per 01.01.2022 er satsen fortsatt uendret på kr 700. Purregebyr er satt til 10% av inkassosatsen, og gebyret for purring og inkassovarsel kan derfor være inntil kr 35,-.
Hovedstol er det opprinnelige beløpet kreditor har til gode hos debitor, og er eksklusiv renter og omkostninger. Har debitor betalt fakturaen for sent, men unnlatt å betale renter kan du som kreditor fortsatt oversende kravet til inkasso. Debitor er fortsatt lovmessig pliktig til å betale renter og inkassokostander selv om hovedstol er lik null når kravet er overtatt av inkassobyrå.
Inkassosalær er fastsatt og regulert i henhold til inkassoforskriften, hvor størrelsen på salæret beregnes ut fra kravets hovedstol og fordeles i to puljer: lett og tungt salær. Satsene er forskjellig mellom forbruker og næringsdrivende, der satsene økes med 1,5 ganger i krav mot næringsdrivende. Dersom virksomheten kravet er fra ikke er mva-pliktig kan det kreves et tillegg på 25% merverdiavgift.
Lett salær: Når krav overføres til inkasso sendes det ut en betalingsoppfordring med lett salær. Salæret utregnes fra tabell i inkassoforskriften.
Tungt salær: Betalingsoppfordring med tungt salær kan tidligst sendes ut 28 dager etter at frist på betalingsoppfordring med lett salær har gått ut. Tungt salær er det doble beløpet av lett salær, og utregnes fra tabell i inkassoforskriften.
Se tabell over salærsatser her
Dersom den utenomrettslige inkassoprosessen ikke lykkes, kan rettslig pågang være et alternativ. Rettslig inkasso er for eksempel prosesser i forbindelse med utleggsbegjæringer, konkursvarsel, eller forliksrådsbehandlinger. Rettsgebyret er da kostnaden det offentlige krever som betaling for behandlingen, og er per 01.01.22 på kr 1233,-
Noen inkassobyråer legger ut omkostningene for rettslig pågang for kreditor frem til rettsapparatet beslutter hvem som har ansvaret for å betale.
Se her for oversikt over rettsgebyr
Dersom debitor ikke betaler innen fristen kan kreditor velge å kreve forsinkelsesrente. Forsinkelsesrenten er en lovbestemt sats som regulerer i prosent hvor mye renter som kan påløpe ved forsinket betaling. Størrelsen på forsinkelsesrenten endres én gang i halvåret, og ligger per 01.07.2022 på 9,25 prosent. Forsinkelsesrentesatsen skal tilsvare Norges Banks styringsrente tillagt 8 prosent.
Renten kan beregnes fra første dag etter faktura har forfalt, eller 30 dager etter fakturadato dersom forfallsdato ikke er fastsatt.
I tilfeller hvor kunden din er bedrift så har du mulighet til å kreve et eget EU-gebyr, også kalt standardkompensasjon, i stedet for purregebyr. Størrelsen på EU-gebyret er per dags dato på kr 400,- og kan tillegges hovedkravet dagen etter forfall på faktura.
